Et barn bare sier det, rett frem som det er.

Ærlig kommunikasjon.

Slik jeg tolker begrepet ærlighet handler det om: "å være tro mot seg selv."

En bedriftsleder for en stor internasjonal bedrift kom til meg for en veiledningsavtale. Han kom første gang i en klokketime, for å finne ut om det han ønsket å arbeide med, var noe jeg kunne veilede ham med.

Det endte opp med at hans kollegaer i fra tre andre land også kom til Oslo. De kom hver for seg og i siste sesjonen var alle fire sammen. Heldigvis snakker jeg en del språk hvilket gjorde at det var lettere å fort komme til et punkt hvor vi kunne gå ut fra en felles plattform.

Årsaken til at denne bedriften trengte veiledning var at de hadde fått nye konkurrenter. Samtidig var denne bedriften i utgangspunktet den største innenfor sin bransje.

Et stort antall forhenværende ansatte hadde gått over til konkurrentene med begrunnelsen at de fikk bedre arbeidsforhold.

Når vi begynte å se på hvor lenge, de som gikk, hadde vært ved bedriften, viste det seg at det var de som hadde vært der lengst.

Dette ga meg en indikasjon på at det må ha skjedd negative forandringer i løpet av årene i forhold til at de ansattes forventninger ikke lenger ble møtt.

I løpet av kartleggingen av hva bedriften hadde som intensjon i forhold til de ansatte, kunder og produksjonen, viste det seg at ikke noe var i samsvar med den nåværende utviklingen i bedriftens arbeidsmåte i forhold til den opprinnelige intensjonen.

Lederne trodde at alt var i samsvar men gjennom vårt arbeid så de åpenbare bevis på at bedriften ikke lenger var tro mot sin opprinnelige intensjon.

Det samme skjer i alles våre liv at vi ikke kan kommunisere ærlig hvis vi ikke er tro mot våre intensjoner i forhold til dem vi snakker med, kommuniserer med. Det vil skinne igjennom og våre ord og vårt kroppsspråk blir farget av at vi ikke er tro mot oss selv, kommunikasjon bærer preg av ubekvemhet.

Kundene i denne bedriften hadde også merket dette og begynte å gå over til konkurrentene.

Dette resulterte i at lederne først og fremst var nødt til å gå inn å arbeide med sin personlige bevissthet i forhold til å være tro mot intensjonen og da først og fremst være tro mot dem selv og til  gruppens intensjoner.

Derpå ble det arbeidet videre med å finne kommunikasjonsmåter i forhold til de ansatte slik at de fikk det samme bevissthetsnivået.

Lederne var nødt til å gå igjennom mange av trinnene i Potensia guiden, for å kunne fremføre en kongruent fremtids intensjon til sine ansatte.

Dette resulterte i at de ansatte fikk en felles ting å arbeide mot og dette styrket dem, seg imellom.

Kundene fikk brev om hva som kom til å skje videre. Alt var farget av den nye bevisstheten: "å være tro mot bedriftens høyeste intensjon".

Denne bedriften har i dag igjen en posisjon som både kunder og arbeidssøkere vender seg til. Bedriftens troverdighet er i dag like stor som den en gang var. Den lever ikke lenger med sin livsløgn.

For noen uker siden gikk jeg på byen og traff en mann som jeg kjenner, men ikke omgås med lenger.

Det var sen ettermiddag og jeg var på vei hjem. Det var han og. Vi bestemte oss for å drikke en kopp kaffe sammen. Vi hadde ikke sett hverandre på flere år. Han så sliten ut og han hadde lagt på seg mange kilo. Øynene var tomme og triste. Jeg spurte hvordan livet var og fikk først et nølende svar: "jo da det er greit."Han kunne ikke se meg i øynene da han svarte.

Vi fant et sted ute i solen og satt oss ned. Jeg visste gjennom andre bekjente at han og hans kone ikke hadde det bra sammen. Samtidig visste jeg at han ikke hadde spurt meg om vi skulle drikke kaffe sammen, hvis han ikke hadde ønsket å snakke med meg.

Før i tiden hadde vi omgåtts i mange år og vi kjente til hverandres bakgrunn. Jeg hadde alltid satt pris på ham som menneske. Vi pleide å snakke mye sammen før.

Jeg begynte å fortelle litt om mitt liv og penset langsomt inn på at jeg ikke lenger kunne leve i min livsløgn og derfor hadde vært nødt til å gjøre forandringer.

Han fortalte meg at han og hans kone ikke hadde hatt et aktivt seksualliv de siste syv årene. Han led av det og prøvde å finne andre måter å tilfredsstille dette på, som han fortalte meg om. Han hadde helt åpent fortalt sin kone om dette og hun hadde akseptert det.

De reiste sammen på ferie til sitt hus i Syden og var ofte sammen med venner. Barna kom på besøk med sine venner av og til. Som oftest når ikke mor og far var der. Han følte at han hadde mistet kontakten med barna.

Han og konen levde ved siden av hverandre av gammel vane. De to hadde ikke noe annet til felles lenger enn barna, det materielle og det sosiale.

Å snakke sammen, om hva det enn måtte være, var ikke mulig. Han fortalte at det de snakket om bare handlet om praktiske ting og om hvordan de skulle organisere hverdagen.

Begge hadde hver sin mobiltelefon, hvert sitt soverom og hver sin bil. Han sa at det var mer som et bo fellesskap og han led under det. Han ønsket en varm og kjærlig kvinne å dele sitt i sitt liv med.

Hytten hadde de fremdeles og den ble mest brukt av ham. Han begravde seg i bøker, kunst og alkohol. Han var fremgangsrik i sitt arbeid og han hadde planer om å slutte å arbeide om to år.

Den største gleden i hans liv var når han var alene på hytten med sine bøker og alkoholen. Han levde fra uke til uke, fortalte han. Han hadde ikke noensinne tenkt bevisst på hva som var årsaken til at han flyktet inn i sin egen verden hver kveld og helg. Han sa selv: "jeg lever vel veldig ubevisst liv, fordi at jeg hittil aldri har snakket med noen om dette."

Når jeg spurte han hva som var årsaken til det at han og konen fremdeles levde sammen var svaret: "vi er gode venner, vi har så mange økonomiske ting sammen og jeg er redd for hva barn og foreldre og venner vil si, i tillegg har vi et sosialt liv med høy profil, det hadde blitt så mye snakk."

Jeg svarte: "det er en høy pris du betaler for å være frivillig ulykkelig."

Han ble taus og sa at han i grunnen aldri hadde tenkt slik på det. Han hadde liksom bare levd fra dag til dag og det hadde bare blitt slik. Egentlig hadde han ikke noe å klage på. Han hadde kone, barn, hus, hytter, et godt arbeid og hyggelige venner.

Det eneste han egentlig kunne klage på var at helsen hadde begynte å skrante. Det var hjertet og knærne.

Jeg svarte: "tenk deg at du at du virkelig kjente deg glad slik som du kunne være når du var ung, kunne du da tenke deg å ikke ha hytten for eksempel?"

Det tok lang tid før han svarte. Han sa: "vet du, jeg har ikke vært glad på mange år så jeg vet egentlig ikke lenger hvordan det føles. Jeg kan le av filmer og vitser men å virkelig være glad er noe som ikke lenger finnes i mitt liv."

Jeg stilte det samme spørsmålet enda en gang og han svarte: "ja, det kunne jeg, hvis jeg virkelig kunne være like glad som før."

Jeg svarte: "men det viser jo at du tror at det kanskje finnes muligheter til å finne tilbake til den du ønsker å være og at du kan få det slik du ønsker deg."

Han svarte: "i grunnen, ja."

Jeg fortalte litt om hva jeg hadde måttet gjøre for å få tilbake den indre gleden i mitt liv. Han lyttet med stor oppmerksomhet.

Jeg fortalte litt om hva jeg arbeidet med. Han visste ikke at jeg hadde videreutdannet meg og blant annet arbeidet med veiledning. Resultatet av vår samtale ble at han begynte å trene og at han la om kostholdet.

Han forstod etter hvert at både hjerte- og kneplagene hang sammen med hans måte å leve på. Jeg fortalte ham at det ofte gir mye stress for hjertet både å spise feil og undertrykke det man egentlig føler. Knærne tåler ikke all den overbelastningen som overvekten ga dem.

Han skulle bruke sommeren til å fortelle sin kone om vårt møte og at de begge skulle begynne å stille seg spørsmålet: "er vi verd dette og er jeg verd dette?"

Ettersom han var en gammel venn, ville jeg ikke at han skulle komme til meg for veiledning, men hvis han var interessert kunne han gå til en kollega av meg.

Jeg vet nå, at de har funnet ut av det, på en slik måte at de begge føler, at de gjorde et riktig valg i forhold til å leve et verdig liv, hvor gleden igjen kan få lov å komme inn.

I en prosess hvor man bestemmer seg for: "at dette må vi få en orden på, slik at dette blir levedyktig igjen," er det ofte at noen parter faller ifra. Det gjelder både for bedrifter og private forhold. Noen ønsker rett og slett ikke å gjøre endringer i sitt liv av frykt for konsekvensene.

I en slik prosess er det viktig at man kvitter seg med forestillinger som blokkerer for en utvikling og at man installerer nye forestillinger som fører til vekst. Derfor er det viktig å sortere hva som er hva og hva som er årsakene bak at det har blitt som det er, slik at man blir klar over hva man ønsker å forandre, slik at man ikke lenger lever i en livsløgn.

Vi lever ikke i et samfunn som setter pris på kunnskapen om dette.

Vi lever i et samfunn som krever at alt alltid skal fungere på alle måter – uansett! 

Det er ikke rart at vi ikke lenger kan forholde oss til vår innerste ærlighet og intensjon. 

Det er ikke rart at folk får kropper med smerter. 

Det er ikke rart vi ikke lenger vet hvordan vi skal fremføre budskap og dele tanker med dem vi lever med og jobber med, for at det skal bli en positiv bevegelse i kommunikasjonen.

Tenk på hva vi har gått igjennom her i denne bloggen hittil.

Har du de 7 kodene med deg som utgangspunkt når du skal dele en informasjon med noen, gruppe eller person, jobb eller privat, da vil ditt budskap garantert bli tatt imot på en god måte.

Vi startet med Kode nr. 1 om Aksept

Kode nr. 2 om din PD din lille programdjevel

Kode nr. 3 om å tenke med Hjertet

Kode nr. 4 om å ha Mot

Kode nr. 5 om Energi o 

Kode nr. 6 om Ærlighet 

Kode nr. 7 kommer neste gang, hva den handler om, ja det får du se neste gang.

Her: https://iziibuy.com/shop/potenisamethod/products

kan du gå inn og se på de kursene jeg har. Hvis noe faller i din smak, kontakt meg. Først kartlegger det du ønsker å oppnå og derpå velger du kurs, hvis du ønsker å fortsette å jobbe sammen med meg. jeg følger deg opp - hele veien.

 #ledertrening #kommunikasjonsglede #tinaspotensia

KANSKJE DU FINNER ET KURS SOM SNAKKER TIL DEG 😊

Hilsen😊

Tina